Search
  • Andreas Wettre & Mari Ellestad

FASESKIFTE

Updated: Feb 7



Vi snakket forleden dag med en leder for en virksomhet på omtrent 20 ansatte. De har vokst fra 2-20 på relativt få år, og flere av nøkkelpersonene husker godt da de var 6-7 ansatte som alle var involvert i- og visste alt. Nå som de er flere, må de formalisere noen strukturer og ha et annet fokus på at folk blir involvert. Det skjer ikke lenger av seg selv, og et faseskifte som krever en annen type ledelse er under oppseiling. Et annet selskap vi jobber med, er mellomstort og nylig kjøpt av et veldig stort selskap. Også her ser vi et faseskifte som krever at man tenker og jobber litt annerledes. Tenke annerledes På båtmesser møter vi veldig mange besøkende som vurderer å gå fra motor til seilbåt. For dem er ikke fart så viktig lenger, de har begynt å få sansen for å gli avgårde med vinden og komme så langt som vinden bærer. Et faseskifte som også fordrer et annet tankesett - plutselig er turen like viktig som å komme fram. Ofte ser vi, og initierer selv faseskiftene. Men hvordan starter man å tenke- og jobbe annerledes? Og hva med de faseskiftene vi ikke helt ser selv? Der vi går inn i et skifte som krever annerledes tenkning, og hvor vi fortsatt henger igjen i den tenkningen som har fungert til nå? Det er de «farlige» faseskiftene. Farlige i form av at når vi ikke henger med på utviklingen – enten det står på vilje, kompetanse eller selvinnsikt, blir vi mindre relevante og mindre interessante. Dette fører som regel igjen til at du mister legitimitet og dermed gjennomslagskraft. Det går utover følelsen av å være verdifull. Ikke bra. Det er gøy å lete Et alternativ er å lete etter faseskifter. Lete etter muligheter til å utfordre egen tankemåte gjennom å stille flere spørsmål, undres mer, be om tilbakemeldinger og lytte til de innspillene du får. Den som leter, den finner. Sannsynligheten for at du både oppdager faseskiftene, evner å henge med og utvikler deg, er betydelig større om du nettopp – leter. Det er faktisk ganske gøy. Det er skjerpende, og litt ubehagelig fordi det forstyrrer. Det forstyrrer bedageligheten. Du kan ikke lenger skli videre uten å yte noe. Du må stille spørsmål ved din egen tankerekke, og du må forsøke å forstå hva andre mener når de mener noe helt annet enn deg. For eksempel ved å stille spørsmålet: Oi, det er interessant. Det er helt motsatt av hva jeg mener. Fortell meg mer – hvorfor tenker du som du gjør? Da er det også givende. Eller som Edgar Schein sier: Still spørsmål som du ikke har svaret på selv allerede. I retur får vite noe du ikke visste fra før – og som du til og med kanskje hadde behov for å vite. ​Det er som å seile for første gang i frisk bris og oppleve at du behersker det. Du har passelig med seil oppe og får til å styre greit gjennom bølgende. Farten er fin, og livet leker med lett kribling i magen. Det er fint en stund, og så er det godt å gå i havn. Fortøye trygt, få roen og samle opp energi til neste gang du skal utfordre deg selv - igjen.

12 views0 comments

Recent Posts

See All